Nussir planlegger gruvedrift i Repparfjord. Foto: Halfdan Carstens
Da Geoforskning avholdt forskningsseminar på Litteraturhuset i Oslo 25. april var temaet sjødeponier og «hva vi vet om konsekvensene».
Havforskningsinstituttet sier det i dag er uforsvarlig å dumpe overskuddsmassene i norske fjorder og at vi trenger mer kunnskap. NIVA på sin side mener sjødeponier kan være bærekraftige og at vi kan lære av dem underveis.
Deponering av gruveavfall i norske fjorder har over lengre tid vært et hett konflikttema. Det ligger store verdier i norske fjell, som vokser i takt med stigende råvarepriser og mer detaljerte feltundersøkelser. Norges geologiske undersøkelse har anslått av Norge kan ha mineraler og metaller verdt 1 500 milliarder kroner. Dette kan bety mange nye arbeidsplasser og store merverdier for samfunnet.
Men de enorme mengdene overskuddsmasser gruvene vil produsere må deponeres, noe som vil bety betydelige inngrep i naturen. Lokalbefolkning og miljøvernorganisasjoner motsetter seg derfor store planlagte gruveprosjekter. Bedre er det ikke at flere foreslåtte sjødeponier i landet vil ligge i nasjonale laksefjorder.
– Vi vet for lite om konsekvensene deponering har på det lokale økosystemet. De planlagte sjødeponiene vil gi enorme mengder avgang over svært lang tid. Dette vil føre til at hele samfunn på fjordbunnen kan forsvinne, sa Jan Helge Fosså, forsker i Havforskningsinstituttet.
Forsker og marinbiolog Jan Helge Fosså i Havforskningsinstituttet var blant foredragsholderne under Geoforsknings sjødeponiseminar 25. april på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Ronny Setså
40 år med kunnskap
Forsker i NIVA Astri Kvassnes er uenig i Fossås innstilling til norske sjødeponier og gir prosjektene grønt lys.
– NIVA har jobbet med sjødeponier i nærmere førti år, og i motsetning til Havforskningsinstituttet er ikke vi redde for at prosjektene settes i gang. Vi har i dag mye mer kunnskap om strømningsforhold og kan modellere det meste som skjer i fjorden, fortalte hun.
Hun påpeker samtidig at det ikke er noen tvil om at deponering av avgangsmasser i en fjord vil påvirke økosystemet, men at det i dag kan gjøres bedre enn noen tiår tilbake.
Astri Kvassnes, forsker i NIVA, var blant foredragsholderne under sjødeponiseminaret. Foto: Ronny Setså
– Deponering av gruveavgang i fjorder er en helt annen sak i dag fordi en vil sende massene i et rør ned til fjordbunnen, uten at det påvirker de øvre delene av vannmassene. Dessuten vil gruveselskapene være pålagt å overvåke deponiet og handle deretter om noe uforutsett skulle skje, fortsetter hun.
Etterlyser strengere lovverk
Fosså uttrykte også stor bekymring for Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) tilsynelatende lettvinte håndtering av søknader for utslippstillatelser.
– All forurensning er i utgangspunktet forbudt, og alle gruveselskaper må derfor søke om tillatelse til Klif for å slippe ut kjemikalier i fjordene. Vi er sjokkert over å se at samtlige 344 søknader sendt til Klif mellom 2006 og 2012 ble godkjent.
Fossås kollega i Havforskningsinstituttet, økotoksikolog Sonnich Meier, fortalte til NRK P2 at praksisen er mye strengere for oljeselskapene.
Sonnich Meier, økotoksikolog i Havforskningsinstituttet, er svært skeptisk til en rekke av kjemikaliene gruveselskapene har fått tillatelse til å slippe ut. Foto: Universitetet i Bergen
– En del av kjemikaliene gruveselskapene har fått tillatelse til å slippe ut, er svært giftige for levende organismer og ville vært strengt forbudt for offshoreindustrien. Oljeselskapene har de siste årene redusert utslippet av de giftigste stoffene betydelig, og vi etterlyser et tilsvarende regelverk innen gruvebransjen, avslutter han.
Last ned reportasjen i NRK P2 her
LES OGSÅ: Forskernes syn på sjødeponi
