Jon Magnus Christensen, leder for driftsavdelingen i NORSAR, viser fram seismometer, solcellepanel og aluminiumkassen med batteri og datamaskin i én av de ni stasjonene i den seismiske arrayen nordvest for Bergen. Foto: Sverre Strandenes
På Holsnøy, en knapp times kjøring nordvest for Bergen, ble det våren 2020 installert ni seismometre innenfor en sirkel av ca. én km – i det seismologene kaller en array.
Arrayen skal registrere jordskjelv utenfor vestlandskysten, og dataene sendes til NORSAR for analyser.
Det som skiller denne arrayen fra våre andre jordskjelvstasjoner i Norge, er at den spesifikt er satt i drift for å overvåke fremtidig lagring av CO2 på Hordaplattformen.
geoforskning.no: Grundig overvåkning av Norges neste CO2-lager
Arrayen er en essensiell del av prosjektet Seismic Monitoring Network for the Horda Platform Region Project (HNET). Målet er forbedret vurdering av naturlig seismisitet i regionen som skal støtte både fase 1 av Northern Lights og andre fremtidige CO2-lagringsprosjekter.
HNET-prosjektet er et forsknings- og teknologiutviklingsprosjekt støttet av CLIMIT og industripartnerne som tar sikte på å utvikle og demonstrere et seismisk overvåkingsnettverk for offshore CO2-lagring i Horda-plattformregionen i Nordsjøen.
Les mer om prosjektet på CLIMITs nettsider
Fase 1 av Northern Lights starter mot slutten av neste år. Da skal partnerskapet, som består av Equinor, Shell og TotalEnergies, injisere om lag 1,5 millioner tonn av drivhusgassen årlig. Northern Lights blir det første kommersielle CO2-lageret på norsk sokkel, og kundene er norske og europeiske utslippere.
Under injeksjonsfasen vil reservoaret i CO2-lagringslisensen Aurora sørvest for Troll bli nøye overvåket for å forsikre at drivhusgassen migrerer som forventet og at det ikke skjer noen uønskede lekkasjer.
Overvåkingen skal i stor grad gjøres ved hjelp av repeterte innsamlinger av seismiske data (4D seismikk). Men også passiv seismisk overvåking er en del av planen, og det er her Holsnøy-arrayen kommer inn i bildet. Den måler seismisitet.
Med seismisitet menes små rystelser i jordskorpen. Slike skjelv kan måles og være med på å tegne et bilde av undergrunnen. Vi skiller mellom naturlige rystelser og induserte (menneskeskapte) rystelser. Måling av seismisitet er én av få overvåkingsmetoder som kan fortelle om utviklingen av spenningsfeltet i og omkring et CO2-lager i sanntid.
For å kunne sikre trygg lagring av CO2, er det viktig å kunne ha god oversikt over den naturlige seismisiteten i området, slik at de også bedre kan identifisere induserte rystelser.
Analyser av registrert seismisitet (skjelv) i Hordaplattform-regionen i den nordlige delen av Nordsjøen (2001-2021), indikerer moderat aktivitet. Ved å ha et godt kunnskapsgrunnlag – en ordentlig og presis grunnlinje over den naturlige seismisiteten i området – blir det også enklere å overvåke rystelser som forårsakes av injeksjon av CO2.
I tillegg til data fra Holsnøy, har prosjektpartnerne også gjort målinger ved hjelp av havbunnsseismometre i Aurora-prospektet, skriver CLIMIT. Disse målingene ble løpende registrert og deretter innlemmet med data fra noder i sjøen og lyttestasjoner på land i 2021 og 2022.
HNET er nå i sin tredje fase, der målet er økt kunnskapsgrunnlag om den naturlige seismiske aktiviteten på Hordaplattformen. I neste fase vil prosjektets fokus være sanntidsovervåking av injeksjonen ved Aurora.
HNET-prosjektet er ledet av Equinor, med partnere NORSAR, Shell, TotalEnergies, Northern Lights JV, Universitetet i Bergen og CGG.
NEXT 2024
Under konferansen New Energy X Subsurface vil de fremste ekspertene innen blant annet fangst, transport og lagring av CO2 i Norge og internasjonalt samles for å dele resultater, kunnskap og erfaringer.
Bergen, 24. – 25. januar 2024
