Samler krefter for økt utvinning

Ved å samle landets ekspertise fra akademia og industrien i ett tverrfaglig forskningssenter, har Norge gode forutsetninger for å øke utvinningsgraden fra dagens 46 prosent og opp mot målfestede 70 prosent.

Ledelsen i Nasjonalt IOR-senter. Fra venstre: Geir Nævdal (IRIS), Stephen Sayfritz (IFE), Aksel Hiorth (IRIS), Merete Vadla Madland (UIS), Svein Skjæveland (UIS) og Kristin Flornes (IRIS). Foto: UIS

– For å nå vårt ambisiøse mål om å bidra til å øke den gjennomsnittlige oljeutvinningen på norsk sokkel mot 70 prosent, skal vi forbedre dagens IOR-metoder, utvikle nye, og lage bedre simuleringsverktøy for å oppskalere modeller fra kjerne- og labskala og opp til feltskala, forteller Merete Vadla Madland, leder for Nasjonalt IOR-senter ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Senteret, som offisielt åpnet 26. mars, drives av UiS sammen med IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE). I tillegg er ti oljeselskaper og to oljeserviceselskaper tilknyttet senteret. Andre nasjonale og internasjonale fagmiljøer vil også samarbeide med IOR-senteret.

Visjonen for senteret er «Joining forces to recover leftover oil». Ifølge Madland er frasen «joining forces» selve nøkkelbegrepet for å beskrive det nye senteret.

– Vi, og våre samarbeidspartnere, har lang fartstid når det gjelder forskning på metoder for økt oljeutvinning. Når vi nå går sammen om en felles problemstilling, tror jeg at vi har gode forutsetninger for å lykkes, fremholder Madland.

Senteret er tverrfaglig, og omfatter geologer, geofysikere, fysikere, matematikere, statistikere, kjemikere, biologer og ingeniører.

Forskningen er delt inn i to temaer; «Mobil og immobil olje og EOR-metoder» og «Reservoarkarakterisering for å forbedre volumetrisk sveip». Hvert av temaene har igjen flere aktiviteter («tasks») som til sammen dekker «alt» innen IOR/EOR.

Det første temaet ledes av Aksel Hiorth, som er førsteamanuensis ved UiS og sjefforsker ved IRIS. Fokuset for dette temaet vil være å forstå, modellere og oppskalere fortrengningseffektiviteten i en porøs bergart ved injisering av ulike EOR-fluider.

– Dagens «state of the art» simuleringsverktøy er langt ifra gode nok til å modellere prosessene som foregår i et reservoar og effektene av metoder for økt oljeutvinning, hevder Hiorth.

I følge Hiorth vil forskerne derfor fokusere på å utvikle bedre simuleringsverktøyer, ettersom usikkerheten som dagens modeller gir, hindrer operatørene på norsk sokkel i å ta i bruk EOR-metodene.

Det andre temaet ledes av Geir Nævdal, sjefforsker ved IRIS. Forskningen i dette temaet vil fokusere på å bruke kjente feltdata som for eksempel trykk, temperatur, samt geologiske, geofysiske og seismiske data for å lære mer om feltene og skape gode feltmodeller.

Etter fem år vil senteret bli evaluert av Norges forskningsråd, og gitt at enkelte kriterier er oppfylt, vil det gi grunnlag for en levetid på ytterligere tre år. Men Madland håper at senteret vil fortsette også etter åtte års forskning.

– Vi ønsker å levere så gode resultater at det vil være behov for oss også etter denne perioden. Derfor er det viktig at vi har et tett samarbeid med de øvrige fagmiljøene både nasjonalt og internasjonalt, påpeker Madland.

Ikke minst er det viktig at forskningen faktisk kommer brukerne – industrien – til gode.

– Vi har til nå tolv partnere fra industrien, og en rekke representanter fra industrien i styret. Innad i senteret har vi full åpenhet når det gjelder forskningsresultater. Det skal sikre at forskningen vår blir anvendt forskning, sier Madland.

Engasjementet fra industrien skal også komme forskningen til gode.

– Flere av våre partnere har vært produsenter på den norske sokkelen i opptil flere tiår. Ingen har bedre kunnskap om feltene enn det de har, og dette er en verdifull kompetanse for oss, avslutter Svein Skjæveland, som er professor ved UiS og sitter i ledelsen til Nasjonalt IOR-senter.