21. juli 1969 satte det første mennesket sin fot på månen og USA vant det prestisjetunge kappløpet. Men hva vet vi egentlig om den runde kulen som går i bane rundt Jorda?
2pri
Faktisk.no må lese seg opp på vitenskap – og klima
FNs klimapanel har oversett noe i siste fagrapport, betydningen av mer vanndamp, men det har Faktisk.no ikke oppdaget, skriver Per Arne Bjørkum.
Oaser i dyphavsørkenen
På 3 000 meters dyp er det sparsomt med liv. Unntaket er ved hydrotermiske kilder, der økosystemene lever av det næringsrike, kokhete vann som strømmer opp fra dypere lag.
Hornelenbassenget
Hornelenbassenget i Sogn og Fjordane inneholder store mengder sandstein og noen alluviale viftekonglomerater. ved å bevege seg langst de skråstilte lagene får vi innsikt i den tre-dimensjonale oppbyggingen av en alluvial vifte fra devontiden.
Avkarbonisering trenger ikke være dyrt
En ny studie fra SINTEF viser at karbonfangst og -lagring (CCS) på byggeprosjekter kan resultere i en betydelig CO2-reduksjon til en minimal kostnad. Forskningen har fått internasjonal oppmerksomhet.
Et dyptgående puslespill som bryter reglene
Ediacaran var en svært viktig og spesielt urolig tid i vår planets lange evolusjonshistorie. Imidlertid forblir den rare oppførselen til paleomagnetiske data i denne perioden et mysterium.
Inn og ut av badstuen? Et 56 millioner år gammelt klimaparadoks
Hvis glendonitter bare kan dannes nær frysepunktet (< 4 °C), hvordan ble de dannet i et hav som burde ha vært godt over 15 °C?
Når lava møter vann: en eksplosiv historie
Ville, vulkanske eksplosjoner er ikke det første man tenker på når man tar turen til Danmark, men i klippene langs Limfjordens strender finnes hundrevis av tykke vulkanske askelag. De ble dannet for 56-54 millioner år siden, og kan fortelle oss hva som skjedde da Nord-Atlanteren åpnet opp og kaldt hav møtte brennhet lava.
Bunnen av Barentshavet er ikke en regnbue
Hvis vi hoppet inn i en ubåt og reiste til bunnen av Barentshavet, ville vi se gjørme, torsk, trålermerker, kuttede strømkabler, skuremerker etter isfjell og hydrokarbonbobler. Men en ting vi imidlertid ikke ville se, er en regnbue. Dette kan virke innlysende, ikke minst fordi vi er dypt under havoverflaten. Så hvorfor vises kart over havbunnen ofte med regnbuelignende farger?
Grunnforskning, anvendt forskning og fremtidens behov
I hvilken grad bør forskningen og undervisningen være relevant i forhold til samfunnets behov? Det skrives mye om fri forskning og at universitetslærerne selv bør kunne velge hva de skal forske på, men hva velger de, spør Knut Bjørlykke og Per Arne Bjørkum.
Lineamenter på kryss og tvers
Lineamenter er kort fortalt synlige linjer i landskapet. Hvordan tolker vi disse og hvor mange av lineamentene representerer svakhetssoner?
Får mineralene til å lyse opp
Teknologien er mer enn 40 år gammel og ble først utviklet av NASA. I dag har hyperspektral avbildning mange bruksområder, og begynner også å bli utbredt i bergindustrien. NGU har vist at metoden fungerer godt for å påvise sjeldne jordartsmetaller i kjerner fra Fensfeltet.












