Institutt for geovitenskap og petroleum henter frem et gammelt, men i Norge nokså ukjent, konsept når de til høsten tilbyr studentene den nye studieretningen geometallurgi.
Steinar Ellefmo er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU og én av initiativtakerne bak den nye studieretningen. Foto: Ronny Setså
Høsten 2018 får masterstudentene ved Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) ved NTNU et nytt toårig studietilbud – geometallurgi.
– Geometallurgi handler kort fortalt om økt utvinning og økt ressursutnyttelse. Gjennom det nye utdanningstilbudet setter vi nå et enda større fokus på utnyttelse av råstoffvariasjoner langs verdikjeden fra forekomst til produkt, forteller Steinar Ellefmo, førsteamanuensis ved IGP.
Det er Ellefmo og hans kolleger Rolf Arne Kleiv og Kurt Aasly som er initiativtakere bak studieretningen, som i år har fem tilgjengelige studieplasser.
Geometallurgi er ikke et nytt konsept. Det har røtter tilbake til 1970-tallet. Men i Norge har det frem til nå vært nokså ukjent. Enkelte mineralbedrifter i Norge jobber imidlertid «geometallurgisk» uten å bruke begrepet, ifølge Ellefmo.
Konseptet er et forsøk på å bedre forstå sammenhengen mellom romlige geologiske variasjoner og for eksempel utvinning, produktkvalitet eller produksjonskostnader.
Tradisjonelt har et gruveselskap primært fokusert på gehalten i ressursen, altså hvor stor andel metaller eller mineraler malmen inneholder. Men det er flere faktorer som spiller inn på sluttproduktet, deriblant mineralogi, kornstørrelse, tilstedeværelse av mikrosprekker etc. Dette forsøker geometallurgi å omfavne.
Studietilbudet springer ut av instituttets satsing innen geometallurgi som for alvor startet med forskningsprosjektet InRec (Increased Recovery in the Norwegian Mining Industry by Implementing the Geometallurgical concept).
InRec er støttet av Norges forskningsråd og tre norske industrimineralbedrifter, og startet opp i 2014. Prosjektet har som formål å utvikle nye teknikker for å forstå hvordan norske mineralforekomster kan bli undersøkt og kartlagt slik at ressursene bedre kan utnyttes.
Kornstørrelser og mikrosprekker tas hensyn til i konseptet geometallurgi. På mikroskopibildet ser vi en kleberstein. Foto: Vegard Lund
– Konseptet knytter bedre sammen de ulike fagfeltene som undervises ved instituttet; teknisk ressursgeologi (forekomstmodellering), selve mineralutvinningen underjord eller i dagbrudd, mineralressursforvaltning, mineralkarakterisering, miljøkonsekvenser og oppredning, opplyser Ellefmo.
Instituttets satsing på det «nye gamle» konseptet har også utløst finansiering fra Norges forskningsråd til innkjøp av avansert karakteriseringsutstyr som kompletterer utstyret de sitter på i dag. Dette er en del av en nasjonal laboratorieinfrastruktur.
– Dette vil muliggjøre en styrket evne til å karakterisere de mineralogiske egenskapene til mineralske råstoff.
Det er mye som tyder på at fremtidens «geometallurger» kan bli ettertraktet av industrien.
– Industrien er selvfølgelig interessert i økt utvinning og ressursutnyttelse på generell basis. Og industriens deltakelse gjennom InRec sier jo sitt om at de også er interessert i det fagfeltet geometallurgi representerer, avslutter Steinar Ellefmo.
