Norges forskningsråd har lagt frem sin nye polarpolicy. Visjonen er at Norge skal styrke sin rolle som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner.
Zeppelinstasjonen ved Ny-Ålesund, Spitsbergen, driver med atmosfærisk forskning og overvåkning. Foto: Ove Hermansen/NILU
Torsdag forrige uke ble Forskningsrådets nye polarpolicy lagt frem.
– Med denne nye policyen spisser og prioriterer vi forskningsinnsatsen i polarområdene mer enn tidligere, sa divisjonsdirektør Fridtjof Unander under lanseringen på nordområdekonferansen i Alta.
Ifølge Unander har Norge lenge hatt bred og omfattende forskning rettet mot Arktis, noe som blant annet skyldes vår geografiske posisjon.
LES OGSÅ: Ny giv for norsk polarforskning
– Men nå er det på høy tid at vi styrker innsatsen i Antarktis. Det vil bidra til viktig kunnskap om globale prosesser knyttet til blant annet havstrømmer, is, havnivåstigning og atmosfæriske forhold, fortsatte Unander.
I polarpolicyen skriver Forskningsrådet at resultatene fra polarforskningen skal ha samfunnsverdi og bidra til kunnskapsbasert og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning, nærings- og samfunnsutvikling og politikkutforming.
Forskningsrådet har videre satt som mål at norsk polarforskning skal være ledende på områder der Norge har spesielle forutsetninger, kompetanse og fortrinn og på områder som har nasjonal prioritet.
Den nye polarpolicyen trer i kraft ved årsskiftet, og skal vare i ti år, til og med 2023.
