Hvem kan delta?
Alle enkeltpersoner eller grupper som har tilknytning til et norsk geofaglig forskningsmiljø kan bidra. Vi oppfordrer også studenter på master- eller PhD-nivå til å dele sine resultater.
Om bidraget
Bidraget skal omtale eget vitenskapelig arbeid knyttet til geofag i form av en artikkel.
Artikkelen skal skrives på en populærvitenskapelig måte, være samfunnsaktuell og engasjere leseren.
Artikkelen skal ikke overskride 700 ord og må ha minst én illustrasjon. Språket er norsk.
Bidragene publiseres fortløpende på Geoforskning.no, og vinnerbidraget vil bli publisert i Aftenposten.
Bidragene kan sendes til ronny@geopublishing.no i perioden januar – mai 2025.
Fristen for innsending av bidrag er 31. mai 2025.
Om konkurransen
Konkurransen arrangeres av Geoforskning.no i samarbeid med landets geofaglige institutter og Aftenposten Viten.
Gjennom konkurransen bidrar vi til å skape blest rundt geofaglig forskning, hedre gode formidlere og oppmuntre forskningsmiljøene til å fortelle om forskningen sin til omverdenen.
Konkurransen ble avholdt for første gang i 2015.
Hvorfor skal vi formidle?
Forskning koster og det skal stilles spørsmål ved hva samfunnet får igjen for midlene. Å fortelle om forskningen og å publisere forskningsresultatene gir derfor legitimitet til forskningen. Det kan igjen bidra til videre finansiering.
Formidling er også med på å synliggjøre og skape blest rundt forskningsmiljøet. Dette er viktig for rekrutteringen til miljøet, både erfarne talenter så vel som unge, lovende kandidater.
Åpenhet rundt forskning og forskningsresultater bidrar til dialog og debatt. Dette er sunt for samfunnet, og det er sunt for forskningsmiljøene som får viktige tilbakemeldinger, noe som på sikt kan lede til bedre forskning.
Jury 2025
Juryen som skal kåre vinnerbidraget består av:
- Bernd Etzelmüller, UiO
- Bjarte Hannisdal, UiB
- Matthias Forwick, UiT
- Ute Mann, NTNU
- Maria Jensen, UNIS
- Mari Prestvik, NGU
- Anders Solheim, NGI
- Stein Bondevik, HVL
- Kjølv Egeland, NORSAR
- Erik Tornes, Aftenposten
- Ronny Setså, GeoPublishing
Se tidligere vinnerbidrag og alle andre bidrag lenger ned på siden.
Å skrive populærvitenskapelig
Formen
- I en populærvitenskapelig artikkel er formen annerledes enn i en vitenskapelig artikkel. Der du kanskje er vant med å presentere resultatene og konklusjonen til slutt, er det dette som skal komme først i en slik artikkel. Gjør konklusjonen tydelig.
- Lag en fengende tittel. Den skal vekke interesse og skape forventning.
- Ingressen skal oppsummere artikkelen, men trenger ikke å røpe alt. Den skal få leseren til å ville lese mer. Det viktigste er at den er lettlest, uten bruk av fagord og forkortelser. 25 – 35 ord er god lengde.
Leseren
- Tenk på hvem du skriver for. Å skrive populærvitenskapelig handler om å fortelle om forskningsresultater til folk som ikke kan faget. Derfor må du skrive på en folkelig og lettlest måte, og unngå for mange fagord og –uttrykk.
- Et tips kan være å visualisere personen du skriver for – enten det er dine foreldre, en god venn eller han som sitter i kassen på lokalbutikken.
Språk
- Tegn et levende bilde for leseren. Lek gjerne med språk og fortellermåter.
Relevans
- Vis konsekvensene av forskningen din for mennesker og samfunn – hvorfor er forskningen din relevant?
- Sett resultatene dine inn i en større sammenheng, gjerne aktuelle samfunnstemaer.
Bidrag 2025
Lina Bøe, NGU: Geologi fra fordums tid
Grace Shepard, UiO: Eksklusive øydestinasjoner som du garantert aldri har sett før
Ingrid Anell, UiO: Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?
Vinnerbidraget 2024
Anette Granseth, NGU: Supermaterialet for det grønne skiftet!
Bidrag 2024
Ingrid Anell, UiO: Om mat og kjærlighet, og hvor bratt en skråning egentlig kan være
Casey J. Wall, UiO: Aerosolforurensning øker den globale skymengden
Grace Shepard, UiO: Havbunnsformene i Polhavet
Andreas Grumstad, UiT: Når et fjellskred roterer seg fast
Pavel Serov, UiT: Norske hydrokarboner har lekket bort de siste 15 000 årene
Agata Krzesińska, UiO: Prøver (som skal) returneres til Mars og viktigheten av «erstatningssteiner»
Anette Granseth, NGU: Supermaterialet for det grønne skiftet!
Erika Sandanger, UiO: Hydrogen – det grønne gullet
Jaganmoy Jodder, UiO: En fortelling om ubesugne mikrohelter: Cyanobakterier
Vinnerbidraget 2023
Thale Damm-Johnsen, Durham University (tidl. UiB): Et magevrengende klimaarkiv
Bidrag 2023
Alexander Minakov, UiO: Mysteriene under isen: Arktiske vulkaner og deres varme kilder
Ingrid Anell, UIO: Naturens Uberegnelige Ekvasjon
Petra Hatalova, UiO: Kvinnene viser vei: Reisen til exoplanetens indre
Yi Xue, UiO: Et dyptgående puslespill som bryter reglene
Ella Wulfsberg Stokke, UiO: Når lava møter vann: en eksplosiv historie
Grace Shephard, UiO: Bunnen av Barentshavet er ikke en regnbue
Madeleine Vickers, UiO: Inn og ut av badstuen? Et 56 millioner år gammelt klimaparadoks
Amando Lasabuda, UiT: Din ultimate reiseguide med pro-tips fra bergartene
Thale Damm-Johnsen, Durham University (tidl. UiB): Et magevrengende klimaarkiv
Vinnerbidraget 2022
Annique van der Boon, UiO (CEED): Det usynlige skjoldet fra jordens indre
Bidrag 2022
Jean-Baptiste Koehl, UiO: Syk planet trenger røntgen!
Ingrid Anell, UiO: Legoklossen som bygger alt fra rifler til kontinenter
Andreas L. Viken, UiB: «Gråstein» under lupen: geologiens egen kunstutstilling
Annique van der Boon, UiO (CEED): Det usynlige skjoldet fra jordens indre
Vinnerbidraget 2020
Sunniva Rutledal, UiB: Kan flere tusen år gammel vulkansk aske bidra til å løse klimagåten?
Bidrag 2020
Emmelie Åström, UiT: Arktis’ ukjente hotspots
Christine Tømmervik Kollsgård, UiT: Hva et rør med havbunn kan fortelle
Sunniva Rutledal, UiB: Kan flere tusen år gammel vulkansk aske bidra til å løse klimagåten?
Kurt Aasly (NTNU) med flere: Et lite mineralkorn kan skape store problemer i betong!
Jan Magne Cederstrøm, UiB: Fra medisin til geologi
Sofia Elisabeth Kjellman, UiT: Hydrogenisotopenes hemmelighet
Siren Ånestad, NTNU: Bergarter fra jordas indre
Vinnerbidraget 2019
Håvard H. Stubseid og Anders Bjerga, UiB: Norges aktive vulkaner kan danne nytt land
Bidrag 2019
Lars Eivind Augland, UiO: Hvordan lage en klimakrise
Håvard H. Stubseid og Anders Bjerga, UiB: Norges aktive vulkaner kan danne nytt land
Lene E. Bukholm og Thea Krossøy, UiB: Mørkets hemmeligheter
Tim Redfield, NGU: «For om fjellene viker og haugene vakle…»
Margrethe Søvik, UiO: Dyrene på operataket
Heidi Knutsen og Hans Peter Arp, NGI: Hvor er all plasten?
Christina Ekeheien med flere (NGI og Larvik kommune): Klimatilpasning i en usikker fremtid
Emmelie Åström, UiT: Muslinger på «sydenferie» i Framstredet, Svalbard
Tine Larsen Angvik og Rolv Dahl, NGU: Med geologien til Soria Moria slott
Andreas Alexander, UiO: Smarttelefonteknologi hjelper å takle isbreens hemmeligheter
Vinnerbidraget 2018
Marie Kløve Keiding, NGU: Norge ristes i fundamentet sitt
Bidrag 2018
Benedikt Lerch, UiO: På jakt etter fossile skjeletter
Elise Berggren, UiO: Det fossile puslespillet om Microdictyon sinicum
Lina Bøe, NMBU: Hva betyr istiden for dagens klimaendringer?
Kim Senger, UNIS: En revolusjon for geologisk undervisning og forskning
Magnhild Sydnes, Tectonor/UiB: Fremtidig energikilde?
Andreas Alexander, UNIS/UiO: Mauren i sluket – studiet av isbreens mage
Karoline Øvretveit, UiB: Hardangervidda sin skjulte historie
Marie Kløve Keiding, NGU: Norge ristes i fundamentet sitt
Emmelie Åström, CAGE: Middagsbekymring på havbunnen
Paul Velsand, UiT / Wyssen Norge: Snøklima i Troms: Innlandssnø helt til havs
Vinnerbidraget 2017
Lis Allaart, UiT: Hva skjedde med isbreen?
Alle bidrag 2017
Lis Allaart, UiT: Hva skjedde med isbreen?
Ida Marie Gabrielsen, UiB: Grotter – Jordas hemmelige underverden
Anders Tysnes, UiT: Er fortiden veien til fremtiden?
Emmelie Åström, UiT: Arktiske muslinger løser metangåter
Tom V. Segalstad og Tor Belstad, NHM: Var det en sølvskatt under Gamle Aker kirke?
Andreas Lambach Viken, UiB: Bømlo – vulkanisme fra Nord-Amerika
Anders Bjerga, Anne Stensland og Karen Cecilie Johannessen, UiB: Et fremmed undervannsland
Astrid Vetrhus, UiO: Alpeforkastinga – ei tikkande bombe
Vinnerbidraget 2016
Asgeir Kydland Lysdahl, Erlend Sørmo og Erik Endre, NGI: Alunskifer er bergartenes sorte får
Les bidraget i Aftenposten Viten
Alle bidrag 2016
Helge Løseth, Statoil: Når ble Norge vakkert?
Theodor Lien, UiB: Hvor, hvorfor og hvordan dannes underfylte strukturer?
Victoria Engelschiøn Nash, NHM: Fra strandløve til sjømonster – en fiskeøgles bekjennelser
Frank W. Jakobsen, UiT: Hvordan kan gass flytte fjell?
Emmelie Åström, UiT: Gassutslipp fra havbunnen skaper en arktisk oase i dypet
Simon Pind Jessen, UiT/Fingerspiss: Istidens cruiseturister
André Frantzen Jensen, UiT: Isbreen som kappåt med trollet
Kristin Sæterdal Myhra, UiO/HiSF: Når frost kan flytte fjell
Asgeir Kydland Lysdahl, Erlend Sørmo og Erik Endre, NGI: Alunskifer er bergartenes sorte får
Sondre Straume Storemark, UiB: Fra olje til miljø
Vinnerbidraget 2015
Kjetil Indrevær, UiO: Tektonikk – sakte-tv i sakte film
Se bidraget hans i Aftenposten Viten
Alle bidrag 2015
Allan Krill, NTNU: En geologisk konsensus som sto for fall
Kjetil Indrevær, UiO: Tektonikk – sakte-tv i sakte film
Anne E. Flink, UNIS: Årlige morenerygger i Tempelfjorden Svalbard
Christian Sætre, UiO: Kan de minste mineralene gi svar på store spørsmål innen Mars-forskningen?
Marie Kløve Keiding, NGU: Skandinavias kjempejordskjelv
Orhan Mahmic, UiO: Reservoar geologi og medisinsk teknologi hånd i hånd
Joar Sættem: «Geologiske gigantklabber» etter istidens breer på norsk sokkel
Andreia Plaza-Faverola, CAGE: Klimagassutslipp fra havbunnene – et gåtefullt naturfenomen
Kirsti Midttømme, CGER: Er fornybar geotermisk energi et alternativ for Svalbard?
